Barneværnet

I dag tenkte eg å skrive litt om hvordan eg ble behandla av bv i året 2008 og 2009.

Eg ble da gravid i 2008 og fikk da vite noen uker etter at det var noe gale med svangerskapet. Så ble sendt til ultralyd på haukeland og ble skikkelig undersøkt. Å det viste seg at det så var gale, var at eg venta tvillinger. Noen uker etter det var eg på ny ultralyd på haukeland å da viste det seg at det 1 barne var syk. Hadde hjertefeil. Å når eg var 5 måneder på vei, da var eg på nettverks møte med bv, å da sa bv at eg ikke var en normal 18 åring. Og at eg ikke kjønte eller forstod hvordan det er å bære et sykt barn. Og bv sparka meg i leggen under bordet på det møte. Hvem er det så gjør noe sånt. Eg svarte bv med at eg ikke sov om nettene for eg viste at eg fikk bare et barn med meg hjem. Eg tenkte alltid på det værste, for når du bærer et barn som har hjertefeil da er det ikke alltid man får det barne hjem og. Eg hadde gjevne ultralyd undersøkelse. Da det og viste seg at tvilling 1 hadde lite fostervann og, altså det barnet så ikke var frisk. Hadde bv i nakken hele veien til eg ble innlakt på haukeland, for da hadde eg 6 cm åpning, så det gikk eg med en hel helg, uten at eg merka noe. Var på ultralyd 19 januar 2009 trur eg det var. Fikk da et drypp så skulle stanse fødselen. Og eg venta på et helikopter så skulle kjøre meg til rikshospitalet i oslo der barna mine skulle bli født. Da eg kom frem dit, viste det seg at det dryppet eg hadde fått på haukeland ikke fungerte som det skulle, så eg kunne føde i dette hellikopteret. Men heldigvis kjedde ikke det. Fikk da et nytt drypp mot å sanse fødselen. Fikk da et rom eg skulle bo på frem til fødselen startet. Hver morning før frokosttid, kom det en dame innpå rommet, for å ta blodprøver. For å se om alt var i ordnen med barna og svangerskapet, og for å følge med at eg ikke fikk svangerskapsforgifning osv. Dette ble gjort hver morning frem til ting skjedde. Så hadde eg 18 års dag 22 januar 2009, da skulle vi ut å feire dagen min. Men det ble det ikke noe av etter dem sjekket meg for åpning da hadde eg 6 cm åpning igjen. Så da måtte eg bli værende i sengen, fikk bare lov å gå på toalettet. Skulle eg noe anna så måtte eg bruke rullestol. Fikk ikke lov å gå så mye, fikk da et nytt drypp for dette. Da ble det å spise bursdagskake i sengen, sammen med familien min. Å hver dag så fikk eg en tlf i fra bv der hun lurte på når eg kom hjem med disse barna, eg svarte med at det vet eg ikke, eg bærer et sykt barn så vet ikke hvor lenge eg må bli her etter fødselen og. Dette gjentok seg hver eneste dag. Da vi kom til 05.02.09. Da var det syke barne lei og ville ut så da prøvde vi igjen med det dryppet for å stanse fødselen. Dem skulle ikke komme før i april 2009. Men det gikk ikke han ville ut, så da var det å få seg et rom på fødeavdelingen. Der satt eg på sengekanten og spiste middag mens riene pågikk, og for å få fødselen fortere i gang. Da ble det å bruke gåstol og fikk et drypp om å få dette fortere i gang. Når det endelig begynte på fulgt og riene kom tettere på, så presset eg i to timer, så ser jordmoren på skjermen, å det viste seg at det barne så var sykt, holdt på å dø mens eg presset. Hjertelyden ble svakere. Da ble det akutt keisersnitt på meg. Dem måtte da løpe inn på operasjons bordet. Det er alt eg huska fra selve fødselen. Våkna fra narkosen kl 04.00 på natten og fikk se barna mine. Men eg var så trøtt at eg måtte bli kjørt inn på rommet for å sove. Kom tilbake til barna når eg våkna. Fikk ikke lov å holdet dem da huden dems var så skjør. Fikk bare lov å holdet på hunden til barna med håndflaten og ingen bevegelse. Dette syke barne mitt heter da lucas og han lå bare forsiden av broren sin en dag. Neste dag hadde han blitt alvorlig syk. Så han måtte da flyttes til et anna rom på samme avdeling. Hadde begge barna på samme avdeling men ikke sammen. Eg var oppe oss dem hver dag hadde broren til lucas på fange hver dag, men lucas fikk eg bare holde en gang å det var før han ble alvorlig syk. Han ble da opperert, mens dette pågikk så gikk eg rundt i gangene å gråt og håpte på at han skulle klare seg og at opperasjonen skulle gå fint. Timene gikk å de var kjempe lange timer. Så kommer det en sykepleier ut av romme å hun sa at alt gikk fint. Da ble eg så glad at eg gråt for det. Noen dager etter så fikk han hjerneblødning så han hadde et blått merke i pannen. Og han fikk blæresvikt så han tisset ikke mer enn 100 mililiter for dagen å det er ganske lite. Væsken gikk heller inn i kroppen hans så han este ut og så ut som en dokke så man leker med. Han måtte bruke en bleie så et barn bruker når det er født på termin dagen. Og broren hans brukte en bleie for premature barn. Dem ble da født 2 måneder for tidlig. Lucas fikk og smertestillende så han sov hele tiden, fikk ikke sett hvordan øyne hans var og hvilken øyefarge han hadde. Han lå i en seng som vibrerte og fikk lucas til å riste, husker ikke navnet på dette. Men var helt forferdelig å gå inn til han å se han ligge på den måten. Var alltid innom broren hans før eg gikk inn til lucas, for hver gang eg gikk inn til lucas begynte eg bare å gråte. Mens barna lå på riksen så skulle vi døpe dem samtidig, siden eg viste at eg fikk bare broren hans med hjem. Døpte først broren til lucas, så gikk vi inn til lucas å døpte han, eg knakk da sammen. Og sykepleieren som hadde med lucas å gjøre, hun trøsta da meg. Og hver dag etter det så fikk eg en tlf fra bv om når eg kom hjem. Hun ga seg ikke. Når vi kom til 11.02.09 så gikk vi ut på kina resturang for å spise middag og feire barnefaren sin bursdag. Mens vi venta på maten så ringte bv meg ned. Til slutt tok pappa tlf og ba bv om å ringe legene. Men hun ga seg ikke. dette fortsatte hele dagen. Når vi kom til 19.02.09 da var eg på møte med legen som oppererte lucas, å han sa at vi må avslutte programmet han hadde bare levd til han ble 2 år hvis dem greide å redde han. Eg var helt enig med det legen sa. Eg ville ikke se han ligge å lide no mer å ha det vondt. Eg tok meg da en Pause å pompet meg for melk. Også satt vi oss inn på et rom sammen med 2 sykepleiere og foreldra mine og søsteren min så var vel 8-9 år på den tiden. Og barne faren satt for siden av meg. Og legen kom inn med lucas han hadde en maske over munn og nesen, som hjalp gutten til å puste. Han la da lucas på fange mitt og tok vekk masken, så lucas døde da på fange mitt. Alle satt å gråt, til å med søsteren min på 8 år på denne tiden satt å gråt. En stund etterpå så tok vi lucas på stellebordet og søsteren min tok å vasket han med en klut og tok på han klær som lucas hadde fått av mamma og tok på han et smykke. Når hun var ferdig så tok vi lucas oppi en vugge og la en elefant bamse forsiden av lucas som han skulle ha med seg i graven. Og tok på han en dyne. Han så så fredfylt ut der han lå, ikke hadde han vondt, han hadde det endelig bra uten smerter. Han fikk endelig lov til å slippe taket. Etter vi hadde lakt han i vuggen så måtte eg bare gå ut å ta meg litt luft. Så kom syke pleieren å sporte om eg ville inn igjen for å si hade til han for siste gang. Men eg orket ikke det, så eg gikk da ikke inn igjen til han. Dette var min værste dag i mitt liv, vil ikke oppleve det en gang til.
Dagen etter på så ble meg og broren til lucas, som heter marcus, flytta til bergen. Altså haukeland. Marcus lå på nyfødt avdelingen og eg ute i hagen som dem kalte det. Helvete ga seg ikke der. Når vi kom dit så ringte bv meg og ville ha et møte med meg. Dette var da noen uker etter vi kom til haukeland. Ikke fikk eg tid til å lage meg noe middag eller noe, for middags tidene var kl 16.00 og da skulle alle lage mat samtidig. Så eg ringte da opp til nyfødt avdelingen for å si at eg ble forsinket for eg måtte lage mat å det ikke var plass på kjøkkenet. Men da fikk eg beskjed om at eg måtte bare komme opp Marcus var viktigst. Eg svarte da med at det vet eg, men er jo og viktig at eg fikk spist noe, så eg fikk produsere melk til Marcus. Men det var vist ikke viktig. Så da gikk eg bare opp til marcus. Fikk da marcus på fange og skulle prøve å amme han for første gang. Også skulle eg bade han. Men det var vist ikke godt nok. Dette kjedde da vær dag så eg ble ganske tynn og marcus måtte til slutt begynne på morsmelkerstatning. For eg hadde mista melken av mye stress og bv i nakken hele tiden. Når eg bada marcus så fikk han litt vann på haken, men da hadde eg vist drokna han. Så da ringte dem så hadde med marcus å gjøre på avdelingen, til bv å de ville da ha et møte med meg. Dagen etter eller noe,.så var det møte, eg gikk da på dette møte, men det var ikke et koselig møte. Bv sa da at mamma og pappa måtte komme opp til haukeland og eg å barne faren reiser hjem. Kommer ikke foreldra dine opp i dag, så blir marcus fløtta til fremmende folk. Å det ville ikke eg. Så eg gikk da ut for å ringe mamma. Eg ringte henne gråtende og mamma sa hva er det. Til slutt så fikk eg frem det eg måtte si, eg satt å skalv å gråt. Så sa eg til mamma at dem måtte komme opp no eller så ble marcus flytta til noen andre fosterhjem. Mamma begynte jo selv å grine da, så vi grein i kor i tlf. Også sier mamma at hun skulle ringe til søsteren til pappa. Å hun kjørte da mamma og pappa til haukeland. Foreldra mine hadde da ikke pakket eller noe for å tilbringe noen dager på hauleland. Når mamma og dem kom så sa bv det samme til mine foreldre som dem sa til meg. Mamma og pappa måtte da bli igjen og eg reise hjem. Mamma trygla om at hun kunne reise hjem for å pakke og komme tilbake dagen etterpå. Dette fikk dem da ikke lov til av bv. Men mamma ga seg ikke, til slutt så fikk dem lov å reise hjem for å pakke og komme tilbake dagen etter. Eg var da igjen hjemme og bodde oss mamma siden eg ikke hadde mitt egent sted enda. Mamma å pappa var da på haukeland å gjorde det samme som eg gjorde. Dem fikk da lov å lage seg mat. Det fikk ikke eg lov til, pappa måtte komme med hjemmelaga pizza til meg kl 12.00 på natten. Og foreldra mine bor i øygarden lissom. Er et godt stykke det til haukeland. Men mat måtte eg jo ha. Når vi kom til 05.04.2009, da fikk mamma og marcus lov å komme hjem. Eg var da mye i lag med marcus eg ga han mat og gjorde det så måtte til. Eg gjorde det alle mødre gjør med sitt barn. Noen uker etter på så sa bv at eg ikke kom til å finne meg et sted å bo. Eg fikk da ikke lov av bv å bo hjemme oss mamma. Eg begynte da å leite etter et sted å bo. Eg fant da et lite hus til leige, så eg flytta da dit. Da fikk bv bakoversveis for hun trodde eg ikke kom til å finne noe sted å bo. Så ble rett å slett kasta ut hos mamma av bv. Å dem skal være her for å hjelpe. Det var da ikke dette kvinne vesenet enig i. Hun skulle lage livet mitt surt. Noen måneder etter eg hadde flytta. Da måtte eg i retten. Det hjalp jo ikke så mye det. Fikk da se marcus 6 ganger i året. Å 4 timer hver gang. Det er ikke noe å skryte av. Så gikk da i retten igjen for å anke saken. Men da ble det bare økt til 6 timer hver gang eg sku være med marcus. Var ikke mye det heller. Så det kvinne vesenet eg hadde i bv på denne tiden. Ville da kastrere meg så eg ikke kunne få flere barn. Men eg har ikke gjort det, går heller på prevensjon. Hun var en bitch. Familien min fikk da henne sparka i fra stillingen hennes, så no jobber ikke dette vesenet i bv lenger. Måtte og ha hjelp fra advokaten min, han likte heller ikke denne personen. Men takk gud for at dette vesenet er vekke fra bv. Så har hatt en jævlig kamp med bv på denne tiden. Og hun sa at eg ikke sørga over lucas død. Hva søren vet hun hva eg gjorde og ikke minst hvordan eg taklet det.

No så får eg lov å komme hjem til mamma når det passer meg. Det er deilig. Eg får faktisk føle meg som mamma litte grann selv om han ikke bor hos meg😊😊

Takk for meg, dette var et sterkt innlegg fra meg. Håper dere liker innlegget😊😊

Vi blogges senere🌸🌸🌸🌸🌸

7 kommentarer

Sandra

12.09.2017 kl.14:54

Utrolig trist at du har måtte gå igjennom dette! Klem

12.09.2017 kl.15:09

Anette

12.09.2017 kl.15:18

Ja det har ikke vært noe lett, men sønnen min er no hos mine foreldre, det eg ville, eller så hadde eg ikke kjent min egen sønn, og vist hvordan han er og ble oppvokst. Så veldig godt at han bor hos mine foreldre å ikke andre steder.det var ikke lett før i tiden. Men den dag i dag så har eg frie tøyler og får komme til mamma når eg vil. Det fikk eg ikke lov til før, for bv sa at gutten kunne bli forvirret hvis eg var der. Men det er han ikke, han vet godt at eg er mammaen hans og dem han bor oss er mormor og besten 😊😊så alt bra i dag 😊😊

23.09.2017 kl.09:15

Kan du skrive et innlegg om barnefaren.

Om kordan han var og er?

anettesele91

23.09.2017 kl.09:56

det kan eg se om eg får til en dag, vet ikke når eg får sjangs til det, siden er vm helg. men eg skal nok få det til ????

23.09.2017 kl.11:56

Ok😊

Skriv en ny kommentar

anettesele91

anettesele91

26, Øygarden

Elsker katter

Kategorier

Arkiv

hits