Hverdagen min

 

ja hva kan eg si om hverdagen min!!!!

 

det eg kan begynne med og si er at hverdagen min er nok ganske lik andre sin hverdag vil eg tro. Eg har jo barn som ikke bor hos meg. Men eg er mye med han for det. Det er ganske godt å tenke på at barnet mitt bor hos mine foreldre så da er han i familien vertfall og det gjør meg så glad. Og det at eg får være med han når eg har lyst, Det er jo det beste. Eg har opplevd mye elendighet i livet men holder man seg til lover og regler så løsner det opp om noen år og det har det Jagge meg gjort her. Nå er eg mye hos mamma og slipper og sitte så mye hjemme alene som eg gjorde før. Nå overnatter eg noen ganger hos mamma for å få Marcus på skolen og det er koselig det. Eg hjelper mamma masse med husarbeid og lager middag noen ganger til mamma kommer hjem fra jobb. Så ting har virkelig løsnet her. Men det som gjør hverdagen min litt vanskelig eller hva eg skal si. Er at eg sliter med svimmelheten osv og har prikkinger i kroppen som eg kaller det for da det ikke er lett og forklare det. Det er akkurat som det er noen som tar på meg og kiler meg. Ganske plagsomt og ikke minst slitsomt å ha det sånn. Eg lurer virkelig på hva som gjør at eg har slitet  med dette i så mange år som eg har gjort. Det hadde vært en drøm som gikk i oppfyllelse hvis eg hadde blitt kvitt dette for godt. Men får bare gjøre det beste ut av det til eg finner ut hva dette er. Eg skal til øre,nese,hals lege i desember så det kan jo være at dem finner ut av noe. Det værste er egentlig svimmelheten og brystet som eg kjenner det i noen ganger. Men til tross for det eg sliter med så er eg ganske stolt av meg selv. Eg gjør pliktene mine for dagen og uansett hvordan eg har det så reiser eg til mamma og gjør det eg skal der. Eg legger meg lissom ikke ned på sofaen for å sove da det er best. Eg kommer no meg igjennom dagene uansett hvordan formen er. Noen dager er bedre enn andre dager og sånn er det vel hos alle uansett hva dem sliter med og ikke. Eg prøver no å gjøre noe med dette for eg kan ikke gå rundt sånn lenger det funker ikke. Så eg har no fått tatt tak i det og går til lege og søker hjelp hos alternativ behandling som hjelper meg med å få det bedre  i noen dager. Eg gjør no noe med det, eg kunne og bare lagt meg og Vært i sengen og ikke brydd meg om noe som helst. Men da hadde eg ikke kommet noen vei heller. Og livet består ikke av å bare ligge heller. Og eg har ikke muligheten til det da eg må til mamma og få Marcus på skolen. Det er ikke noe kjekt å ha det sånn men eg gjør det beste ut av det og håper at en dag så blir eg kvitt dette. Ganske kjipt og være gammel og slite med dette. Men det eneste eg kan gjøre er å være positiv og jobbe med å finne ut av dette og ikke gir meg før eg har fått svar på problemet mitt. Det værste er vel egentlig at eg ikke vet hvorfor eg får dette og hva det kommer av. Får eg en diagnose eller får svar på spørsmålene mine og vet hvorfor dette kommer osv så er jo det lettere og leve med det og da takler eg det kanskje på en annen måte også. Men frem til det så får eg bare gjøre så godt eg kan og komme meg igjennom dagene på en best mulig måte og heller bruke litt peng på alternativ behandling for å få det bedre. Nå sitter eg hos mamma og slapper av etter middagen og oppvasken. Skal være her til i morgen for å få Marcus på skolen så det blir jo kjekt 😊 nå skal eg legge fra meg tlf og være litt sosial her. Dere får ha en super fin kveld videre 😊😊😊😊

 

vi blogges plutselig ❣️❣️❣️❣️❣️❣️❣️❣️

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg